Mitt bidrag til verdsveven sitt mangfald

Eit veldig spanande og dramatisk liv har eg nok ikkje, men eg er av dei som set pris på dei små tinga i livet. Slik går no dagane!

søndag, oktober 29, 2006

Tilbake i Knarvik

Tre dagar i Balestrand var visst nok. No er eg tilbake i Knarvik for å bli rekonvalisert (eller kva det no enn heiter). Eg fann ut at eg ikkje kom til å bli frisk på Sygna, for der er det så mykje å gjere, så det beste var berre å haike heim att til ho mor. Nei, eg haika ikkje, eg sat på med ein eg kjenner. Berre sånn viss de lurte.

Men helga på Sygna var ganske så bra! Haustfest sto på plakaten, og det er alltid kjekt. Russen fann ut at vi skulle lage bompengering ved inngangen til Sygna, og på den måten fekk vi pressa ut pengar av alle som køyrte inn og ut. På to dagar fekk vi inn i overkant av 10.000 kr, og pengane førar til følgjande:
- Ungdomsarbeidaren må bleike håret
- Miljøarbeidaren må bleike håret
- Den andre miljøarbeidaren må farge håret raudt
- To av russejentene skal SKALLE SEG! At dei tør altså! Eg fekk tilbodet, men eg klarte ikkje ofre håret for misjonen. Sorry folkens.

Sygnakoret song på haustfesten, og til å vere haustfest song koret ganske så bra! Vanlegvis plar koret syngje heilt grusomt på haustfesten, men dette året gjekk det rimeleg bra :) Fekk til og med skrapt saman eit band dei siste timane før festen. Herleg!


Skal leggje ut bilete i morgon :)



Og takk! TAKK til alle som ber for meg.